Kunstner
Født i Birmingham, Storbritannia
Tidlig liv og kunstnerisk utdanning
Født: Birmingham, Storbritannia (5. desember 1890)
Død: London, Storbraftannia (19. august 1957)
En av 'Whitechapel Boys' – en gruppe kunstnere fra East End som vokste frem tidlig på 1900-tallet.
Som sønn av de polsk-jødiske immigrantforeldrene Abraham og Rebecca Bomberg, begynte han sin kunstneriske reise ved City and Guilds Technical Art School, før han videreutdannet seg som litograf i Birmingham.
Han studerte under Walter Sickert ved Westminster School of Art (1908–1910), hvor han ble preget av Sickers fokus på form og det urbane livet. Gjennom Roger Fry sin utstilling "Manet and the Post-Impressionists" i 1910, fikk han en betydelig eksponering for Paul Cézanne. Han begynte ved Slade School of Art i 1911, hvor han vant Tonks-prisen for sin tegning av medstudenten Isaac Rosenberg.
Avantgarde-årene: Kubisme, futurisme og kontrovers
Ved Slade var Bomberg en del av en bemerkelsesverdig generasjon som inkluderte Mark Gertler, Stanley Spencer, C.R.W. Nevinson og Dora Carrington.
Han ble påvirket av de italienske futuristenes utstillinger i London i 1912, samt Frys andre post-impresjonistiske utstilling (med kunstnere som Picasso, Matisse, fauvister og Wyndham Lewis).
Han utviklet en særegen stil som kombinerte kubisme og futurisme – preget av geometriske komposisjoner, en begrenset fargepalett, kantete figurer og rutenettlignende strukturer.
Hans radikale tilnærming førte til at han ble utvist fra Slade School of Art i 1913, da hans metoder ble ansett som for dristige for institusjonens konvensjonelle rammer.
Han var kortvarig tilknyttet Bloomsbury-gruppens Omega Workshops og stilte ut sammen med Camden Town Group. Han viste en affinitet med Wyndham Lewis' vortisistiske bevegelse, men forble uavhengig og nektet full deltakelse.
Fra krig til landskap: Et stilskifte
Erfaringene som menig soldat under første verdenskrig satte dype spor i hans kunstneriske visjon, noe som førte til en bevegelse bort fra det abstrakte.
I løpet av 1920-tallet adopterte Bomberg en mer figurativ stil, med fokus på portretter og landskap hentet direkte fra naturen. Han utviklet en stadig mer ekspresjonistisk teknikk, preget av teksturert impasto og emosjonell intensitet.
Omfattende reiser gjennom Midtøsten (særlig Palestina) og Europa hadde stor innflytelse på hans senere verk. Hans skildringer av Jerusalem er spesielt bemerkelsesverdige.
Sene år og ettermæle
Fra 1945 til 1953 underviste han ved Borough Polytechnic (nå London South Bank University), hvor han påvirket en hel generasjon kunstnere, inkludert Frank Auerbach, Leon Kossoff, Philip Holmes, Cliff Holden, Edna Mann, Dorothy Mead, Gustav Metzger, Dennis Creffield, Cecil Bailey og Miles Richmond.
Han var gift med landskapsmaleren Lilian Holt.
Til tross for perioder med relativ glemsel i sin levetid, har Bombergs arbeid vunnet økende anerkjennelse de siste tiårene som et betydelig bidrag til britisk modernisme.
David Bomberg House ved London South Bank University er oppkalt etter ham for å ære hans minne.
Hans ettermæle ligger i den unike syntesen av europeiske avantgarde-bevegelser og hans senere utvikling av en kraftfull, ekspressiv landskapsstil som fanget essensen av sted og menneskelig erfaring.
Museum
Utstilt i Preston, Storbritannia
Et fyrtårn for viktoriansk kunst og Lancashire-arv: En utforskning av Harris Museum & Art Gallery i Preston
Prestons Harris Museum & Art Gallery står som et vitnesbyrd om viktorianske ambisjoner og en varig kunstnerisk arv, trygt plassert i hjertet av Lancashire. Museet ble grunnlagt i 1877 av Edmund Harris—en visjonær som innså betydningen av å fremme kulturell berikelse—og denne fredede bygningen er langt mer enn bare et depot for kunstverk; den er en levende krønike over Prestons fortid og en port til å verdsette skjønnheten i britisk kunsthistorie.
En arv bygget på visjonær filantropi:
Museets opprinnelse kan spores tilbake til Harris' bemerkelsesverdige testamentariske gave på 300 000 pund—en svimlende sum på den tiden—dedikert til etableringen av et folkebibliotek, museum og kunstgalleri. Denne opprinnelige investeringen la grunnlaget for det som skulle bli en av Lancashires mest dyrebare kulturinstitusjoner.
Nyklassisk storhet:
Utformet av den lokale arkitekten James Hibbert, legemliggjør bygningens eksteriør elegansen i nyklassisk stil, som står i bevisst kontrast til den gotiske nystilen som var fremherskende i konstruksjonsperioden. Den symmetriske fasaden og de raffinerte detaljene taler tydelig om ambisjonene i det viktorianske samfunnet—et ønske om orden, skjønnhet og intellektuell fremgang.
Den sentrale hallen reiser seg majestetisk over 36 meter, en pustløs ingeniørbragd som umiddelbart fanger de besøkendes oppmerksomhet. Dominerende i dette rommet finner man et monumentalt Foucault-pendel—en fengslende demonstrasjon av jordens rotasjon—samt gipsavstøpninger av klassiske friser, som transporterer betrakteren tilbake til antikkens Hellas og Roma. Over det hele er veggene prydet med ord som sammenfatter museets etos: «Til litteratur, kunst og vitenskap» og «på jorden finnes ingenting stort unntatt mennesket: i mennesket finnes ingenting stort unntått sinnet.»
En mangfoldig samling som belyser kunstneriske bevegelser
Harris Museums samling kan skilte med over 800 oljemalerier—en bemerkelsesverdig ansamling som representerer et bredt spekter av kunstneriske stiler og epoker. Blant de store mestrene hvis verk pryder salene, finner vi Richard Ansdell, George Frederick Watts, Lawrence Alma-Tadema, Stanley Spencer, Lucian Freud, Ivon Hitchens, Graham Sutherland, Anthony Devis og Reginald Aspinwall—kunstnere som fanget sin tids ånd med uovertruffen ferdighet og følsomhet. Videre viser Keramikk- og glassgalleriet frem utsøkte britiske keramiske arbeider og glasskunst, som reflekterer de dekorative kunsttradisjonene i det viktorianske Storbritannia.
Merkverdige høydepunkter:
Gå ikke glipp av Arthur William Devis' portrett av John Orlebar fra 1740—en mesterlig skildring av aristokratisk eleganse. Utforsk også Thomas Wades stemningsfulle akvareller, som «A Stitch in Time» og «Waiting», som fanger essensen av det hjemlige liv og viktorianske sanseligheter.
Lancashires skjulte skatt:
Kanskje museets mest ekstraordinære funn er det komplette skjelettet av Poulton-elgen—et 13 500 år gammelt eksemplar avdagrammet i Lancashire—ledsaget av to menneskeskapte pilspisser, som står som bevis på menneskets tidligste tilstedeværelse i regionen.
Pågående renoveringer: En nyskaping av Prestons kunstneriske fremtid
Museet gjennomgår for tiden transformative renoveringer som en del av «Harris Your Place»-prosjektet, og er beredt på å ønske en ny generasjon besøkende velkommen med en fornyet opplevelse. Selv om hovedbygningen er midlertidig stengt frem til våren 2025—og Harris Library fortsetter sin viktige rolle ved Preston Guild Hall, Lancaster Road, PR1 1HT—kan du holde deg oppdatert via sosiale medier og deres nettside for nyheter om kommende utstillinger og arrangementer.
Harris Museum & Art Gallery er ikke bare et museum; det er en invitasjon til å dykke ned i hjertet av Lancashires kunst og reflektere over den vedvarende kraften i skjønnhet og intellekt.