Livet og den kunstneriske utviklingen til Richard Bergh
Richard Bergh ble født i Stockholm, Sverige, og utfoldet seg som en fremstående maler, kunstkritiker og museumsleder. Hans formelle utdanning begynte under Edvard Perséus, før han studerte ved Det kongelige svenske kunstakademiet fra 1878 til 1881. Drevet av en søken etter dypere kunnskap, reiste han til Paris for å studere under Jean-Paul Laurens ved Académie Colarossi, noe som til slutt førte til at han stilte ut på Salongen i 1883. Mens mange av hans samtidige omfavnet impresjonismen, foretrakk Bergh naturalismen til kunstnere som Jules Bastien-Lepage, og han avviste praksisen med å skape landskap en plein aire.
Bergh var en sentral skikkelse i Opponenterna, en gruppe svenske kunstnere som protesterte mot de utdaterte undervisningsmetodene ved Akademiet. Denne bevegelsen la grunnlaget for dannelsen av Kunstnerforbundet, hvor Bergh fungerte som sekretær. I 1896 lanserte han begrepet stämningsmåleri, eller stemningsmaling, som beskrev en subjektiv stil som beveget seg bort fra realismen. Hans senere år var preget av en vending mot romantisk nasjonalisme, en preferanse som ble ytterligere styrket av et opphold i Italia mellom 1897 og 1898.
Arv og fremstående verk
I 1904 slo Bergh seg ned i Storängen i Nacka kommune, i et hjem tegnet av arkitekten Albin Brag. Til tross for at han trakk seg tilbake til Villa Bergh, vendte han tilbake til offentlig tjeneste i 1915, da han ble utnevnt til kurator og direktør for Nasjonalmuseet. I denne perioden arbeidet han med moderniseringsprosjekter og skrev en rekke essays om kunst og sitt engasjement i Opponenterna.
Hans kunstneriske virke inkluderer flere betydningsfulle verk, slik som:
