Farewell to Socrates ved hans kone Xanthippe
Akryl på lerret
Veggkunst
Neoclassicism
Renessansen
149.0 x 113.0 cm
Fondazione Cariplo
Håndlaget oljereproduksjon
Håndmalt olje på lerret i din valgte størrelse og ramme, laget på bestilling av våre kunstnere.
P118B $10
P118H $10
P118W $10
P438Z $10
P508JH $12
P508YH $12
P805H $10
P805Z $10
P919BZ $10
P919G $10
P919XJ $10
P959ZH $10
P968JZ $12
W106C $8
W218G $10
W218JH $8
W218Y $10
W307PJ $10
W316G $10
W316PJ $8
W316Y $10
W398PJ $8
W4111J $10
W500HY $15
W500JH $15
W692G $12
W849H $8
W940BG $15
W953PJ $8
Velg mellom våre forhåndsdefinerte størrelser som bevarer kunstverkets opprinnelige proporsjoner.
Du kan angi egne mål for å tilpasse en spesifikk ramme eller plass. Dersom den valgte størrelsen ikke samsvarer med originalbildets proporsjoner, vil vi enten beskjære kunstverket eller utvide maleriet med ytterligere håndmalte elementer. En digital mockup vil bli sendt til din godkjenning før produksjonen starter.
Vennligst merk at forhåndsvisningen på skjermen ikke gjenspeiler den faktiske beskjæringen eller utvidelsen. Kun mockuppen vil vise den endelige komposisjonen nøyaktig.
Selv om tilpassede størrelser er tilgjengelige, anbefaler vi å velge et mål fra den forhåndsdefinerte listen for å bevare de originale proporsjonene.
Etter bestilling vil AllPaintingsStore.com-teamet sende e-post til kunden for instruksjoner og sende et utkast (mockup) som forhåndsvisning.
Verdensomspennende levering () på 3–4 uker i stedet for standard 5 uker. (16 July). Ingen kompromisser med kvaliteten.
Gratis ekspressfrakt over hele verden
Lerretsduk av høykvalitets lin
Full forsikring under transport
Garanti for refusjon av toll og importavgifter
Garantert korrekt fargegjengivelse
60 dagers returrett (kun ved feil)
100% pengene tilbake-garanti
Rabatt ved flere kjøp
Farewell to Socrates ved hans kone Xanthippe
Teknikk for reproduksjon
Størrelse på reproduksjon
-
Endelig pris
-
Beskrivelse av kunstverket
Farewell to Socrates by his wife Xanthippe – A Neoclassical Echo of Stoic Virtue
“On entering we found Socrates just released from chains, and Xanthippe [...] sitting by him, and holding his child in her arms. When she saw us she uttered a cry and said those things as women will”. This passage, taken from chapter III of Plato’s Phaedo is the literary source for the work that illustrates the death of the Greek philosopher, privileging the representation of an intimate and private rather than the narration of the suicide widely disseminated by artists due to its dramatic emphasis. The story of the just man who accepts with serenity his sentencing and death lent itself as an extraordinary exemplum virtutis for the major Neoclassical painters, from Gambettino Cignaroli to Jacques-Louis David, enjoying a vast consensus and a lasting fortune that extended throughout the first decade of the Nineteenth century. The painting is now in the collection of the Fondazione Cassa di Risparmio di Gorizia with the attribution to Franz Caugic, painter from Gorizia of solid Neoclassical training, who had finished his studies at the Fine Arts Academies of Vienna and Bologna, remembered as “a man of talent” by Johann Wolfgang von Goethe, in his work Winckelmann and his Century. During his sojourn in Rome from 1781 to 1787, he participated in the lively intellectual climate of the city, coming into contact with the most famous artists of the era, among them Jacques-Louis David and Antonio Canova. In this context he matured a complete adhesion to Neoclassicism that earned him, upon his return to Vienna, a leading role in the city’s artistic panorama, in addition to prestigious positions from high profile international patrons. The allure of Plato's philosophical contemplation—the acceptance of inevitable fate with unwavering dignity—became a cornerstone of artistic expression during this period. Artists sought to embody Stoic virtue through idealized figures and restrained compositions, mirroring the moral sensibilities of Enlightenment Europe. Jacques-Louis David’s *Farewell to Socrates by his wife Xanthippe* exemplifies this trend perfectly, capturing not merely the physical act of death but its profound psychological impact—a testament to human resilience in the face of adversity.- Subject Matter: The painting depicts Socrates' final moments – his imminent demise – alongside Xanthippe, his wife, and their child. This intimate tableau deliberately eschews sensationalism, focusing instead on conveying a sense of profound sorrow and acceptance.
- Style: David’s work is undeniably Neoclassical, characterized by its adherence to classical ideals of beauty and proportion. The artist meticulously studied ancient sculptures—particularly the bust of Socrates housed in the Museo Pio Clementino—to inform his depiction of the philosopher's likeness.
- Technique: Employing oil paint on canvas, David utilized a technique rooted in academic training. He skillfully manipulated chiaroscuro – dramatic contrasts between light and dark – to heighten emotional intensity and sculpt the figures with remarkable precision. The ray of light illuminating Xanthippe’s face serves as a focal point, emphasizing her serene countenance and conveying a sense of spiritual grace.
- Historical Context: David’s artistic endeavors coincided with the fervor of the French Revolution and Napoleon’s ascent to power. His embrace of Neoclassicism represented a deliberate rejection of Rococo frivolity, advocating for clarity, restraint, and moral seriousness—a reaction against the excesses of the preceding era.
- Symbolism: The depiction of Socrates' calm acceptance of death embodies Stoic philosophy’s core belief in controlling one’s emotions and accepting what is inevitable. Xanthippe’s posture reflects maternal tenderness and unwavering support, symbolizing resilience and fortitude.
Lignende kunstverk
Om kunstneren
A Brushstroke Across Revolution: The Life and Art of Jacques-Louis David
Jacques-Louis David, født i Paris i 1748, var langt mer enn bare en maler; han var en visuell skildrer av en æra preget av opprør, idealisme og den utrettelige jakten på nye orden. Hans liv speilet de dramatiske endringene som raste over Frankrike – fra det falmende overdådigheten i Rokoko til den strenge klarheten i Neoklassisisme, og til slutt gjennom de turbulente årene med revolusjon og Napoleons storhetstid. Barndommen hans var preget av tidlig tap av faren og et ansiktsproblem som opprinnelig hindret hans tale, noe som tilsynelatende skarpet observasjonsevnen hans og brente en urokkelig dedikasjon til kunstnerisk mesterskap. Selv om han ble lærling hos François Boucher, fant David raskt at han var tiltrukket av den mer moralske arbeidet til Joseph-Marie Vien, hvis vekt på historiemaleri og klassiske motiver resonerte med en voksende følelse av hensikt i den unge kunstneren. Hans tidlige forsøk på å vinne det prestisjetunge Prix de Rome var preget av frustrasjon, men disse gjentatte tilbakeslagene intensiverte bare hans besluttsomhet, og skapte en nådeløs perfeksjonisme som ville kjennetegne hele hans karriere.The Birth of Neoclassical Drama
Davids kunstneriske utvikling var ikke bare en stilistisk overgang; det var et filosofisk uttrykk. Han avviste den frilly utsmykningen og lekende tematikken i Rokoko, og omfavnet heller klarhet, orden og moralsk alvor som ligger innebygd i antikken. Denne forpliktelsen ble dypt påvirket av arkeologiske oppdagelser ved Pompeii og Herculaneum, som avslørte en verden av romersk kunst og arkitektur som tidligere var tapt til tiden. Hans gjennombrudd kom med “Oath of the Horatii” (1784), et maleri som overgikk bare kunstnerisk dyktighet for å bli et symbol på sivile plikter og patriotisk offer. Komposisjonen var streng, lyssettingen dramatisk og håndverksteknikken presis – revolusjonerende, og signaliserte en avgjørende brudd med fortiden. Det handlet ikke bare *hva* han malte, men *hvordan* – en bevisst konstruksjon designet for å vekke kraftige følelser og inspirere refleksjon over temaer som plikt, ære og selvofring. Dette maleriet var ikke bare et uttrykk for ny stil; det varslet de ideologiske strømningene som snart skulle rase gjennom Frankrike.Revolution and Remembrance: Art as Political Weapon
Da den franske revolusjonen brøt ut i 1789, var David ikke bare en observatør, men en aktiv deltaker. En lidenskapelig støttespiller for den revolusjonære årsaken og en nær venn av Maximilien Robespierre, så han kunst som et kraftig verktøy for å forme offentlig opinion og ære revolusjonens idealer. Hans malerier i denne perioden ble kraftige symboler på revolusjonerende martyrskap og republikansk lidenskap. Kanskje hans mest ikoniske verk fra denne tiden er “The Death of Marat” (1793), et hjerteskjærende realistisk bilde av den myrdede journalisten, forvandlet til en sekulær helgen. Maleriets strenge enkelhet – det blekne kroppen, den improviserte skrivepulten, den kjære brevet som holdes i Marats hånd – hever scenen til et nivå av dyp emosjonell resonans. David tjente på Komiteen for offentlig sikkerhet under Terrorperioden og signerte Robespierres dødsdom, demonstrerende hans dype involvering i de politiske manøvrene i tiden.From Revolution to Empire: Serving Napoleon
Den fallende Robespierre markerte et nytt vendepunkt i Davids karriere. Med bemerkelsesverdig tilpasning navigerte han det skiftende politiske landskapet og allierte seg med Napoleon Bonaparte, og ble keiserens offisielle maler. Denne nye patronaten brakte en periode med store bestillinger designet for å glorifisere Napoleons seire og prestasjoner. “Napoleon Crossing the Alps” (1801-1805) er kanskje det mest berømte eksemplet – et mesterverk av propaganda som presenterer Napoleon som en heroisk, nesten mytisk figur som overvinner både naturen og motstanden. “The Coronation of Napoleon” (1807), et massivt maleri som fanger den overdådige og pompøse seremonien, forsterket ytterligere Davids posisjon som den fremste kunstneren i Napoleons æra. I løpet av denne tiden skiftet hans palett subtilt til varmere venetianske farger samtidig som han opprettholdt presisjonen og klarheten som definerte hans stil.Exile, Legacy, and Enduring Influence
Den Bourbon-restaurasjonen i 1814 førte til ny fare for David, hvis tilknytning til den fallne Napoleon gjorde ham til et mål for forfølgelse. Han valgte eksil i Brussel i 1816, hvor han fortsatte å male og undervise frem til sin død 29. desember 1825. Selv i eksil var hans innflytelse dypgående. Han trente mange elever, inkludert Jean-Auguste-Dominique Ingres, som ble en av de viktigste neoklassiske malerne på 1800-tallet. Davids vektlegging av håndverksteknikk, komposisjon og historisk nøyaktighet etterlot et uutslettelig spor i fransk kunst. *Hans arv strekker seg utover bare imitering*; hans uttrykksfulle forvrengninger av form og rom forutstod til og med innovasjonene til senere kunstnere som Henri Matisse og Pablo Picasso. Jacques-Louis David var ikke bare en maler av sin tid; han *definerte* den, fanget dens ånd av revolusjon, ambisjon og vedvarende idealer på lerrets dukker for generasjoner fremover.- Største prestasjoner: Etablerte Neoklassisisme som den dominerende stilen i fransk maleri.
- Historisk betydning: Skapte ikoniske bilder som fanget ånden i den franske revolusjonen og Napoleons æra.
- Innflytelse: Trengte en hel generasjon innflytelsesrike kunstnere som videreførte hans arv.
Jacques-Louis David
1748 - 1800 , Frankrike
Kort om kunstneren
- Artistic Movement Or Style: Neoklassisisme
- Artists Or Movements Influenced By This Artist:
- Ingres
- Matisse
- Picasso
- Artists Who Influenced This Artist:
- Joseph-Marie Vien
- Raphael Mengs
- Date Of Birth: 30. august 1748
- Date Of Death: 29. desember 1825
- Full Name: Jacques-Louis David
- Nationality: Fransk
- Notable Artworks:
- Oath Horatii
- Marats død
- Napoleons kryssing
- Place Of Birth: Paris, Frankrike

Glassalternativet er kun tilgjengelig i størrelser under 110 cm
