Emanuel Fohn

Tidlig liv, familie og utdanning

Emanuel Fohn trådte inn i verden den 26. mars 1881 i Klagenfurt am Wörthersee i Østerrike. Veien mot et liv dedikert til kunsten var imidlertid ingen rett linje. Han begynte sin utdannelse innenfor lovens rigide disiplin, men jakten på juridiske studier ble avbrutt. Han valgte til slutt å forlate jussen for å kunne vie seg fullt og helt til malerkunsten.

Overgangen fra student til utøver begynte i Dachau, hvor han fullførte sitt første læretid. Denne grunnleggende perioden ledet ham mot de formelle strukturene i europeisk kunstutdanning. Han flyttet til München for å studere ved Kunstakademiet, hvor han arbeidet under veiledning av Angelo Jank og Hugo von Habermann. Hans kunstneriske utvikling fortsatte under instruksjon fra Hans von Hayek.

Utdannelsen utvidet seg i takt med at han beveget seg mot hjertet av det tyske kunstlivet. I Berlin studerte han under Lovis Corinth, noe som bidro til å foredle hans tekniske tilnærming. Disse årene med undervisning i både München og Berlin la det formelle grunnlaget for hans senere karriere som både maler og konservator.

Livet og reisene over Europa

Rytmen i Fohns profesjonelle liv endres brått med krigens utbrudd. Mellom 1915 og 1918 tjenestegjør han i militæret, en avbrutt periode som går forut for en retur til den akademiske sfære. Han sikrer seg til slutt en stilling ved kunstakademiet i Hamburg, hvor han innehar en lærestol ved institusjonen. Denne undervisningsperioden viker for en mer nomadisk tilværelse. Etter endt tjeneste beveger han seg gjennom Spania og Italia, på søken etter nye omgivelser for sitt kunstneriske virke.

1930-tallet bringer med seg en periode med langvarig opphold i Roma, hvor han bor fra 1933 til 1943. Dette tiåret markerer et betydelig kapittel i hans liv, utspilt mot bakteppet av et Europa i endring. Innen 1943 fortsetter bevegelsen sørover, men destinasjonen endres. Han bosetter seg i Kastelruth i Sør-Tyrol, hvor han blir værende fra dette året og fremover.

Kunstnerisk stil og samling

Fohns pensel søker mot lyset. Han arbeider primært i den impresjonistiske tradisjonen, hvor han fremstiller fargesterke landskap og vedutaer. Paletten hans favoriserer klarhet, og han evner å fange den helt spesielle atmosfæren i scenene han skildrer. Denne tekniske forkjærligheten for lys og farge definerer hans visuelle uttrykk, og markerer et brudd med de tunge skyggene som preget mer akademiske stiler.

I 1933 giftet han seg med sin elev, Sofie Schneider. Sammen vendte ekteparet sitt fokus mot bevaring av kunst. De bygde opp en betydelig samling som rommet verk fra det 18. og 19. århundre. Denne utforskningen av kunsthistorien tok en dramatisk vending under Nazi-regimet. Da myndighetene klassifiserte en rekke verk som "entartet Kunst" – degenerert kunst – satte Fohn og hans kone i gang med å erverve disse gjenstandene. De kjøpte mange av disse verkene til lave priser, og reddet dem dermed fra å gå tapt eller bli ødelagt av regimet.

Arv og hvor man kan se verkene

Bevaringen av Emanuel Fohns kunstneriske og personlige historie er uløselig knyttet til de betydelige bidragene fra hans familie. I 1964 testamenterte ekteparet sin omfattende samling til den bayerske statlige malerisamlingen. Denne samlingen utgjør i dag en livsviktig del av de institusjonelle beholdningene i Tyskland. Men hans innflytelse strekker seg langt utover de fysiske kunstverkene; hans livsløp fortsetter å prege utdanningen til fremtidige generasjoner gjennom et dedikert stiftelse. Etter hans bortgang etablerte Sophie Fohn Emanuel og Sophie Fohn-stipendet, som har som formål å støtte høyt begavede studenter fra Østerrike og Sør-Tyrol.

Hans malerier har funnet sin plass i flere viktige regionale samlinger. Bozen bymuseum rommer verk av kunstneren, mens hans etterlatenskaper er bevart ved Tiroler Landesmuseum Ferdinandeum. Disse lokasjonene sikrer at hans nærvær i det offentlige rom forblir intakt og tilgjengelig for ettertiden.